Hva er Prader-Willis syndrom (PWS)?
ORPHA-kode 739 Prader-Willi syndrome
Informasjonen under er hentet fra Frambu kompetansesenter og IPWSO, den internasjonale organisasjonen for Prader-Willis syndrom.
Prader-Willis syndrom (PWS) er en medfødt, genetisk tilstand som kjennetegnes av nedsatt muskelspenning og ernæringsvansker i spedbarnsalder. I løpet av barneårene kan det endre seg til overspising. Varierende grad av utviklingshemming og/eller lærevansker er vanlig. Hormonbehandling kan være aktuelt. Diagnosen kan stilles ved gentest.
Tilstanden ble først beskrevet i 1956 av legene Prader, Labhart og Willi.
Forekomst
Prader-Willi syndrom er sjeldent, og folk flest, inkludert mange leger og omsorgspersoner, samt nye foreldre og familiemedlemmer, er ikke kjent med dette syndromet. Ulike studier har vist at mellom 1 av 15 000 og 25 000 barn fødes med Prader-Willi syndrom, og det rammer alle raser og begge kjønn likt. Dette kan innebære at det fødes 2-4 barn med diagnosen i Norge pr.år, men det finnes ingen nasjonal registrering. Frambu kompetansesenter kjenner til om lag 160 personer med Prader-Willis syndrom. De fleste med Prader-Willis syndrom er den eneste i familien med dette.
Årsak
Prader-Willis syndrom oppstår som følge av endringer i de normalt forekommende, genetiske mekanismene preging og uniparental disomi (UPD). Slike forandringer skjer tilfeldig, og man kan ikke selv påvirke eller hindre at det skjer. Diagnosen er knyttet til et område på kromosom 15, nærmere bestemt 15q11.2-q13. I dette området befinner det seg gener som er regulert (preget) slik at det normalt bare er de genene som er arvet fra far som skal være aktive. Pregingen styres fra et pregingssenter i det såkalte Prader-Willis syndroms kritiske genområdet. Hvis fars gener heller ikke er aktive så får fosteret diagnosen.
Det kan i hovedsak være tre årsaker til at fars gener ikke er aktive:
Delesjon: Området 15q11.2-q13 på fars kromosom 15 har blitt borte. Dette gjelder hos ca 70 % med PWS og er en nyoppstått forandring som skjer under dannelsen av sædcellen.
Maternell UPD: Fosteret har arvet to kopier av kromosom 15 fra sin mor og ingen fra sin far. Dette gjelder hos ca 25 % med PWS og er også nyoppstått.
Pregingsfeil (imprinting defect i faglitteratur): Pregingssenteret på kromosom 15 fra far virker ikke som det skal. Det kan skyldes en forandring (mutasjon) eller at området har flyttet på seg (translokasjon). Det forekommer hos færre enn 5 % og kan være nedarvet.
Det finnes flere genetiske syndromer som har slik kjønnsavhengig preging. Parallellen til PWS er Angelmans syndrom, fordi det også er et Angelmans-kritisk gen i dette samme området på kromosom 15. Det er preget slik at bare genet fra mor skal være aktivt. Hvis mors gen ikke er aktivt får fosteret Angelmans syndrom.
Det er ingenting som noen av foreldrene gjorde eller ikke gjorde, verken før eller under graviditeten, som forårsaker denne genetiske endringen.
Arvelighet
Både delesjon og maternell UPD oppstår tilfeldig under dannelsen av kjønnsceller evt tidlig i fosterdannelsen. Prader-Willis syndrom er derfor i hovedsak ikke nedarvet. Unntaket er pregingsfeil som kan være nedarvet fra en forelder. Foreldre som har fått et barn med diagnosen bør få genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk. Det er ikke kjent at menn med Prader-Willis syndrom har blitt fedre, men det har forekommet at kvinner med diagnosen har fått barn.
Diagnostisering
Prader-Willi syndrom mistenkes vanligvis på grunnlag av kliniske tegn og symptomer og bekreftes ved genetisk testing. Nå får de fleste stilt diagnosen ved gentest i de første levemåneder. Før moderne genetiske undersøkelser var tilgjengelig ble diagnosen stilt ut fra kliniske kriterier. I referanseartikkelen er de inndelt i hoved-, bi- og støttekriterier. Noen av de eldste kan ha fått diagnosen på dette grunnlaget. I dag er kriteriene fortsatt aktuelle for å avgjøre hvem man bør undersøke med genetiske prøver.
| Alder ved vurdering | Tegn som bør føre til DNA-testing |
| Fødsel til 2 år | Nedsatt muskelspenning fra fødselen av Dårlig sugeevne/ernæringsvansker |
| 2 år til 6 år | Nedsatt muskelspenning og forhistorie med dårlig sugeevne /ernæringsvansker Generelt forsinket utvikling Kort for alder og/eller dårlig lengdevekst med vektøkning |
| 6-12 år | Nedsatt muskelspenning og forhistorie med dårlig sugeevne/ernæringsvansker Generelt forsinket utvikling Matfokus, overspising og overvekt |
| 13 år til voksne | Utviklingshemning( oftest mild) Matfokus, overspising og overvekt Manglende eller ufullstendig pubertetsutvikling Typisk atferd med sinne, stahet og tvangspreg |
Hva er symptomene på PWS?
Fysiske kjennetegn
Ansiktet er vanligvis karakteristisk med smal panne, mandelformede øyne og en tynn overleppe med nedoverbøyd munn. Men der barn med Prader-Willis syndrom får veksthormon, kan dette være mindre tydelig. Skoliose (S-formet krumning av ryggraden) kan utvikle seg. Mange personer med Prader-Willis syndrom som har delesjonstypen, har lysere hår-, øyne- og hudfarge sammenlignet med andre familiemedlemmer.
Vekst
Personer med Prader-Willis syndrom som ikke har fått veksthormon har ofte lavere høyde sammenlignet med familiens høyde, og har også ofte små hender og føtter. Det er publisert egne vekstkurver for personer med PWS som viser det naturlige vekstmønsteret uten behandling med veksthormon. Slutthøyden for jenter er om lag 145-150 cm og for gutter 155 -160 cm uten behandling. Mange studier har vist lavt nivå av IGF-1 (Insulin growth factor 1) som bl.a reflekterer veksthormon- produksjonen). Standard testing for veksthormonmangel viser ikke entydig lav respons.
Veksthormonbehandling har vært i bruk i Norge siden år 2001 for barn og unge med PWS fram til 18 års alder. Indikasjonen er forbedring av vekst og kroppssammensetning. Det er ikke et krav om at det skal være påvist veksthormonmangel ved testing. Kortvoksthet, lav muskelmasse, økt fettmasse og økt fettfordeling rundt magen er typiske funn ved veksthormonmangel og likeså ved PWS. Likevel kan ikke veksthormonmangel alene forklare alle disse forhold ved PWS.
Hyperfagi (opptatthet av mat)
Personer med Prader-Willis syndrom har en abnormalitet i den delen av hjernen (hypothalamus) som bidrar til å bestemme endringer i sultfølelsen før og etter å ha spist. De betyr at de etter småbarnsperioden kan ha en trang til å spise eller opptatthet av mat som vil uten oppfølging og tiltak, lede til alvorlig overvekt. I tillegg trenger de ofte færre kalorier for å opprettholde en passende vekt. Dette antas å skyldes redusert muskeltonus og -masse og lavere fysisk aktivitet.
Det er viktig å sørge for de får de nødvendige næringsstoffene samtidig som man begrenser kaloriinntaket for å opprettholde en sunn vekt. Mattrygghet og tilgangen til mat må ofte begrenses. En balansert lavenergi-diett med plan for faste måltider og regelmessig (helst daglig) trening/aktivitet er anbefalt. Behandling med veksthormon har også vist seg viktig for å forebygge overvekt.
Ufullstendig seksuell utvikling:
Tegn på lite stimulering av kjønnshormoner kan være synlig helt fra fødselen. Hos gutter er ikke alltid testiklene på plass i pungen før fødsel og må opereres ned. Penis kan være liten og pungen lite utviklet. Jenter med PWS kan ha lite utviklede kjønnslepper. Hudpuberteten som gir uren hud, voksen kroppslukt og behåring kan komme tidligere enn hos jevnaldrende, mens den «ekte» puberteten kan være sen eller ufullstendig. Det vil si at menstruasjon kan komme sent, være uregelmessig eller utebli helt. Gutter kan ha vedvarende små kjønnsorganer, lav testosteronproduksjon og ikke gjennomgå stemmeskiftet. Vekstspurten i puberteten kan også utebli. Pubertetsutviklingen er vanligvis forsinket og ufullstendig, og fertilitet er ekstremt sjelden og har bare forekommet hos kvinner. Hormonbehandling i ungdomsårene kan være aktuelt.
Kognitiv utvikling
Lærings-, sosial og kognitiv utvikling er ofte forsinket og svekket. De fleste personer med Prader-Willis syndrom (PWS) har utviklingshemning. Om lag fem prosent fungerer innenfor normalområdet og omtrent like mange er alvorlig utviklingshemmet. Resterende har mild eller moderat grad av utviklingshemning. Graden av utviklingshemning vil påvirke hvordan de generelle lærevanskene påvirker den enkelte person.
Generelle lærevansker kan være knyttet til
- konsentrasjon
- oppmerksomhet
- redusert utholdenhet
- aktivitetsnivå
- abstrakt tenkning
De fleste personer med PWS har også spesifikke lærevansker, slik som lese- og skrivevansker og matematikkvansker.
Tale- og språkvansker:
De aller fleste personer med Prader-Willis syndrom utvikler talespråk og kan kommunisere verbalt. Kognitiv kapasitet og sannsynligvis også omfanget av hypotoni kan påvirke utviklingen av disse evnene, og logopedi kan være nyttig, og bruk av symboler og visuelt materiale kan være verdifullt.
Balanse og koordinasjon:
Finmotorikk (bruk av hender og håndledd til å gjøre presise bevegelser) er vanligvis godt utviklet, mens grovmotorikk (knyttet til bruk av torso og lemmer, for eksempel i løping og for balanse) forblir begrenset.
Høy smerteterskel og uregelmessigheter i kroppstemperaturkontroll:
Det er viktig å vite at mange med PWS har høy smerteterskel og det er flere tilfeller hvor de ikke klar over egne indre skader og infeksjoner. En person med PWS kan også ha uregelmessigheter i kroppstemperaturen (manglende feber ved infeksjon eller feber uten infeksjon), og kan også ha en ufølsomhet for miljøtemperatur. Smerteklager bør tas alvorlig.
Kloring og plukking:
Mange personer med Prader-Willis syndrom plukker og klorer på sår og insektbitt som, hvis de ikke kontrolleres, kan bli kroniske sår og føre til infeksjon.
Atferd og psykisk helse:
En typisk atferdsprofil kan bli tydelig tidlig i barnealder. Humørutbrudd og subtile endringer, vanligvis humørsvingninger og atferdsutfordringer, dukke opp over tid. Noen tenåringer eller voksne med Prader-Willis syndrom kan utvikle mer alvorlige psykiske helseproblemer.
Les mer om atferd og psykisk helse på Frambu: